Mellom psykologi og drag: Jakten på nye historier
I et enormt klasserom, beregnet til 144 mennesker, på OsloMet finner dragartist Vince Velvet aka. Lizzy Reiersøl Bjerke og universitetslektor i drama og dragfag, Remi Johansen Hovda, et bord midt i rommet. I de neste 45 minuttene stiller Hovda noen spørsmål til Lizzy om hens reise, syn og forhold til kunstformen drag.
Foto: Fra privat samling
Modell: Lizzy Reiersøl Bjerke
Lizzy begynner å fortelle.
- Personen bak [Vince Velvet] er jo da Lizzy, som driver og fullfører profesjonsstudiet i psykologi.
Da Lizzy begynte på profesjonsstudiet i psykologi, trodde hen kanskje at scenekunsten skulle havne i bakgrunnen. Slik gikk det ikke. I dag balanserer den nyfylte 30-åringen studier med et stadig voksende kunstnerskap på dragscenen, der karakterer som sjarmørskurken Vince Velvet, den norske nøkken og en politisk ulv får liv.
– Jeg prøver å balansere det å være student innenfor et helt annet felt med fortsatt å få utfolde meg kreativt. Det er noe jeg trenger, tror jeg, for ikke å gå helt på veggen.
Scenekunsten har vært en rød tråd gjennom store deler av livet. Lizzy har erfaring fra teater, drama, musikal og ulike teatermiljøer, både gjennom skolegangen og som fritidsaktiviteter. På et tidspunkt begynte hen til og med på en bachelor i musikkteater ved NSKI.
– Jeg kom inn der og var noen uker før jeg bestemte meg for at jeg heller skulle studere psykologi. Men interessen for scenekunst forsvant jo aldri.
Veien tilbake kom gjennom scenekunstgruppen Vinkel etter koronapandemien.
– Korona gjorde at det var lite kreativ utfoldelse. Da betydde det veldig mye å finne et miljø hvor jeg kunne komme tilbake til scenen og gjøre kunst igjen.
Drag i periferien
Drag var lenge noe Lizzy observerte på avstand. Et tidlig minne stammer fra et klassebilde på videregående, der elevene skulle lage en «gender swap»-versjon av seg selv.
– Jeg syntes det var veldig gøy å eksperimentere med uttrykket. Jeg lånte klær, stylet håret og prøvde meg på contouring. Det føltes litt som teater.
Likevel tok det flere år før drag ble en del av eget kunstnerskap. Gjennom mennesker i Vinkel-miljøet og initiativer som løftet fram maskulin og alternativ drag, begynte tanken å virke mer realistisk.
– Det føltes plutselig tilgjengelig å teste. Jeg ble invitert til workshop og senere til å være med på Boys Night. Da tenkte jeg at jeg bare måtte si ja. Hvis ikke kom jeg aldri til å gjøre det.
Født av skurker
Da tiden kom for å skape en egen dragkarakter, gikk Lizzy tilbake til figurene som alltid hadde fascinert mest.
– Jeg tenkte: Hva er det som faktisk har inspirert meg opp gjennom årene?
Svaret var skurkene.
Disney-skurker, Kaptein Krok, klassiske skrekkfilmer og skuespilleren Vincent Price ble viktige referanser. Ut fra dette vokste karakteren Vince Velvet fram.
– Jeg brukte uttrykket «bisexual villain vibes» ganske mye. Jeg vet ikke om jeg klarer å definere det bedre enn det.
Navnet ble til gjennom prøving og feiling. «Vincent» kom delvis fra Vincent Price, mens «Velvet» fanget følelsen av noe mørkt, glatt og elegant.
– Det er noe svart fløyel over det. Litt sleazy, litt stilig, litt skurk.
For Lizzy representerer Vince Velvet også muligheten til å spille karakterer hen lenge har vært fascinert av.
– Jeg fant ganske fort ut at drag lot meg gjøre mange av de rollene jeg hadde ønsket meg i teatret.
Foto: Karina Rønning
Modell: Vince Velvet
Friheten i en rolle
Det er likevel ikke bare estetikken som tiltrekker. Vince Velvet har også personlighetstrekk Lizzy selv ikke nødvendigvis identifiserer seg med.
– Han bryr seg ikke så mye. Han virker i hvert fall som om han ikke gjør det. Han gjør det han vil og nøler ikke.
Det er nettopp dette som gjør karakteren befriende.
– Jeg er kanskje litt mye i mitt eget hode noen ganger. Da er det deilig å kunne gå inn i en rolle som bare kjører på.
Samtidig ser Lizzy en klar forbindelse mellom drag og teater.
– Når alle vet at det er en rolle, åpner det seg et rom hvor man kan utforske sider ved mennesker som ellers ville vært vanskeligere å nærme seg. Man kan være den sleazy mannen folk møter på byen, uten at noen tror det faktisk er deg.
Fra Vince til nøkken
De siste årene har kunstnerskapet utviklet seg langt utover den opprinnelige skurkefiguren.
På scenen har publikum møtt alt fra en mystisk nøkk fra norsk folketro til maskerte, nærmest monsteraktige karakterer.
– Jeg har faktisk tenkt en del på om alt jeg gjør fortsatt er Vince Velvet. Noe av det føles mer som egne figurer eller egne universer.
Likevel finnes det en rød tråd.
– Jeg ønsker alltid å fortelle en historie.
Lizzy beskriver seg selv som svært opptatt av narrativ, detaljer og dramaturgi. Når nye numre skapes, er det fortellingen som ofte styrer både musikkvalg, kostymer og sceniske virkemidler.
– Jeg vil at publikum skal få komme inn i et univers. Da er jeg mest fornøyd.
Denne tilnærmingen har også ført til reaksjoner fra publikummere som ikke visste at drag kunne være så teatralsk eller eksperimenterende.
– Mange har sagt at de blir overrasket over hvor mange typer historier drag kan romme.
Mer enn kjønn
For Lizzy handler drag også om identitet.
Hen beskriver seg som ikke-binær og transmaskulin, og opplever drag som en trygg arena for utforskning.
– For meg er drag en måte å undersøke hvordan identitet og kjønn fungerer på. Men det trenger ikke bare handle om maskulint eller feminint.
Derfor mener hen også at en karakter ikke trenger å ligne på tradisjonelle forestillinger om drag for å være drag.
– Kan det å være en møll, et monster eller nøkken være en utforskning av kjønn? Jeg synes det.
Samtidig understreker Lizzy at det ikke finnes én riktig definisjon.
– Drag er i stadig utvikling. Det er noe av det jeg liker best med kunstformen.
Ved slutten av samtalen vender hen tilbake til miljøet som gjorde reisen mulig.
– Det er så mange ildsjeler som skaper arenaer for ulike uttrykk og som sier: «Jeg har en idé, vil du være med?» Det betyr utrolig mye.
For Lizzy er nettopp dette dragens største styrke. Ikke at den tilbyr ferdige svar, men at den skaper rom for nye spørsmål, nye historier og nye måter å være menneske på.
– Alt er lov innenfor kunst. Det er det som gjør det så spennende.
Oppdatert: 30. oktober 2026