Kareem Khubchandani aka. LaWhore vagistan
Writer: Torbjørn Urfjell Photographer: Karina Rønning
Kareem Khubchandani gave the lecture Drag in an Academic Perspective at OsloMet Saturday September 27th 2025 at The Art of Drag Seminar. Khubchandani is an Associate Professor at Tufts University and often teaches as LaWhore Vagistan, his drag character who has taught Khuchandani the value of being an aunt.
Read more about Kareem Khubchandani here: homepage
Norwegian version of this text further below.
At the opening of the lecture, he teaches the audience that drag on its way into academia needs a critical look beyond the recognition it receives as entertainment and as a creator of identity in specific groups, for “criticism is a love-language,” as Khubchandani tells his Oslo audience via video link from the United States.
Khubchandani introduces the desire to appear as a map. How to be a map can be understood as carrying a story and a guide through one’s own presence. Khubchandani shows how, by appearing as drag aunt LaWhore Vagistan in the classroom, he appears as a different map than the one that Associate Professor Kareem Khubchandani personifies. He describes the establishment of his drag persona and the creation of Dragistan, a community of unpolished drag to benefit the development of South Asian drag. Furthermore, as LaWhore Vagistan, he inhabits the role of aunt with great authority and perhaps as an anti-heroine. In this way, Khubchandani tells a story about how drag becomes more important through the use of genuine points of reference and he also shows how drag can have a place in an academic classroom.
Khubchandani shortens the path from drag to academia by academizing his own drag practice and attaching concepts to it. Auntism is the characteristics that traditional aunts possess. In Khubchandni's character LaWhore Vagistan, the aunt is an overly decorated and (over)protective Indian old lady who is performed by a man with chest and arm hair. For Khubchandani, stepping into auntie drag is perhaps as much a virtue of necessity as a choice. This is because she would struggle to step into the polished young South Asian drag ideal anyway. Khubchandani enters into a dialogue with Vagistan, and in a sense with himself, about conscious artistic choices that works like artistic research.
LaWhore Vagistan makes herself particularly vulnerable by dancing barefoot and not on stilettos, which is often an identification marker for commercialized drag. Lip-syncing three versions of South Asian historically recognized singers from India, Pakistan and Bangladesh with different expressions of gender, dress, ethnicity, religion and class/political affiliation gives audiences with knowledge of South Asian culture a referential advantage and, with the performance in Trump's USA and his recently announced Muslim ban policy from 2017, gives it a different and expanded meaning. Stepping out of the lip sync and grabbing the audience's hands is a way of interacting with the audience before LaWhore Vagistan abandons traditional dance steps and replaces them with sexy dancing in the tradition of old aunties who have been doing it as protectors of sexuality. In newer versions, the performance is supplemented with images of falling watermelons in the backdrop. This way, criticism of anti-Islamic politics is linked with support for the Palestinian people in Gaza. The last part of the performance abandons the lip sync expression altogether and transitions into a spinning sequence in the Sufi tradition where the disco lights from the drag club turns on.
The seminar was hosted by the Norwegian Pakistani gay journalis, Noman Mubhashir (left). And Remi Johansen Hovda (right) helped with the technicals, since Kareem Khubchandani held their lecture digitally. Photo by Karina Rønning.
Khubchandani uses his own history and practice throughout his lecture. Born in British Gibraltar to Sindhi Hindu parents who later settled in Ghana. When Khubchandani emigrated to Chicago, US at the age of 24, he actually never believed that he would establish LaWhore Vagistan in the concept of Dragistan and end up as an university professor. According to Khubchandani, a classroom is a place for care. When he enters the classroom as LaWhore Vagistan, he is also given clearer attention and greater humorous authority from the students, they enter a role-play. What Aunt Vagistan and Associate Professor Khubchandani share is that they are on the periphery and not in the center, they are allowed to do their chores unbothered. The dialogue between Aunt Vagistan and Associate Professor Khubchandani leads to critical aunt studies, in other words, auntism,
The auntism Khubschandani/ Vagistan stands for has similarities with my own drag practice where I as producer Torbjørn Urfjell and character Daisy Bakken offer Sunday school delivered by a Sunday school teacher in the form of Primadonna Emerita Daisy Bakken. Khubchandani's book Decolonizs drag (2023) can be interpreted in a Norwegian setting as challenging the hegemonies in drag as much as decolonizing drag. By taking ownership of Sunday school and staging the Sunday school teacher, drag is used outside of the American commercialized framework. By taking power over one's own frames of reference, an inclusive framework is built to replace a framework that many have experienced as exclusionary.
Khubchandani shows with his lecture Drag in an Academic Perspective that the path from drag to academia does not have to be very long when identifying choices in drag practises by documenting artistic research and by conceptualizing one's own storytelling.
Kareem Khubchandani aka. Lawhore vagistan
Forfatter: Torbjørn Urfjell Fotograf: Karina Rønning
Kareem Khubchandani holdt foredraget Drag in an Academic Perspective ved OsloMet lørdag 27. september 2025 under The Art of Drag Seminar. Khubchandani er førsteamanuensis ved Tufts University og underviser ofte som LaWhore Vagistan – hans dragkarakter, som har lært ham verdien av å være tante.
Les mer om Kareem Khubchandani her: hjemmeside
Norsk versjon av denne teksten finner du nedenfor.
I åpningen av foredraget lærer han publikum at drag, på vei inn i akademia, må møtes med et kritisk blikk utover anerkjennelsen det får som underholdning og identitetsskaper i bestemte miljøer – for, som Khubchandani sier til Oslo-publikummet via videolink fra USA: «Kritikk er et kjærlighetsspråk.»
Khubchandani introduserer begrepet the desire to appear as a map – ønsket om å være et kart. Å være et kart kan forstås som å bære en fortelling og en veiviser gjennom sin egen tilstedeværelse. Han viser hvordan han, ved å opptre som drag-tanten LaWhore Vagistan i klasserommet, representerer et annet kart enn det førsteamanuensis Kareem Khubchandani gjør. Han beskriver etableringen av sin dragpersonlighet og skapelsen av Dragistan – et fellesskap for upolert drag til støtte for utviklingen av sørasiatisk drag.
Videre forteller han hvordan LaWhore Vagistan inntar rollen som tante med stor autoritet – og kanskje som en antiheltinne. På denne måten forteller Khubchandani en historie om hvordan drag får dypere mening gjennom bruk av autentiske referansepunkter, og han viser hvordan drag også kan ha en plass i det akademiske klasserommet.
Khubchandani forkorter veien fra drag til akademia ved å akademisere sin egen dragpraksis og knytte begreper til den. Auntism viser til de egenskapene tradisjonelle tanter har. I Khubchandnis karakter LaWhore Vagistan er tanten en overdådig pyntet og (over)beskyttende indisk eldre dame – som bor i en mann med bryst- og armhår. For Khubchandani er det å tre inn i tante-drag kanskje like mye en dyd av nødvendighet som et valg, fordi han uansett ville hatt vansker med å passe inn i idealet om den polerte, unge sørasiatiske dragfiguren.
Khubchandani går i dialog med Vagistan – og dermed med seg selv – om bevisste kunstneriske valg som fungerer som kunstnerisk forskning. LaWhore Vagistan gjør seg særlig sårbar ved å danse barbent og ikke på stilettklakker, som ofte er et identitetsmerke for kommersialisert drag. Hun lipsynker tre sørasiatiske, historisk anerkjente sangere fra India, Pakistan og Bangladesh, med ulike uttrykk for kjønn, klesstil, etnisitet, religion og klasse/politisk tilhørighet. For publikum med kunnskap om sørasiatisk kultur gir dette en referansefordel – og med tanke på at forestillingen fant sted i Trumps USA under hans nylig annonserte «Muslim ban»-politikk, får den en utvidet betydning.
Å gå ut av lipsyncen og gripe publikums hender blir en måte å skape kontakt før LaWhore Vagistan forlater de tradisjonelle dansetrinnene og erstatter dem med sexy dans i tradisjonen til eldre tanter som har danset som beskyttere av seksualiteten. I nyere versjoner suppleres forestillingen med bilder av fallende vannmeloner i bakgrunnen. Slik kobles kritikken av anti-islamsk politikk med støtte til det palestinske folket i Gaza. Den siste delen av forestillingen forlater lipsyncen helt og går over i en snurrende sekvens i sufitradisjonen – mens diskolysene fra dragklubben tennes.
Khubchandani bruker sin egen historie og praksis gjennom hele foredraget. Han ble født i britiske Gibraltar av bengalske, muslimske foreldre som senere slo seg ned i Ghana. Da han som 24-åring emigrerte til Chicago, USA, trodde han egentlig alltid at han kom til å etablere LaWhore Vagistan i konseptet Dragistan – og ende opp som universitetsprofessor. Ifølge Khubchandani er klasserommet et sted for omsorg. Når han trer inn i klasserommet som LaWhore Vagistan, får han både større oppmerksomhet og en tydeligere humoristisk autoritet fra studentene – de går inn i et rollespill.
Det tantefiguren Vagistan og førsteamanuensis Khubchandani har til felles, er at de begge befinner seg i utkanten, ikke i sentrum – og får utføre sine oppgaver i fred. Dialogen mellom Tante Vagistan og førsteamanuensis Khubchandani leder til critical aunt studies – med andre ord auntism.
Auntismen Khubchandani/Vagistan står for, har likhetstrekk med min egen dragpraksis, der jeg som produsent Torbjørn Urfjell og karakteren Daisy Bakken tilbyr søndagsskole levert av søndagsskolelæreren Primadonna Emerita Daisy Bakken. Khubchandanis bok Decolonize Drag (2023) kan i en norsk kontekst forstås som et oppgjør med hegemonier i drag – like mye som en avkolonisering av drag. Ved å ta eierskap til søndagsskolen og iscenesette søndagsskolelæreren brukes drag utenfor den amerikanske kommersialiserte rammen.
Ved å ta makt over egne referanserammer bygges et inkluderende rammeverk som kan erstatte et rammeverk mange har opplevd som ekskluderende.
Gjennom foredraget Drag in an Academic Perspective viser Khubchandani at veien fra drag til akademia ikke trenger å være lang – når man identifiserer valg i dragpraksiser, dokumenterer kunstnerisk forskning og konseptualiserer sin egen fortelling.